PPPS blir oftest et problem når man ikke klarer å rekalibrere balansesystemet etter en akutt eller kronisk svimmelhetstilstand. Under den akutte fasen vil pasienten ofte starte med trygghetsstrategier for å unngå å trigge symptomene. Som regel går dette ut på å støtte seg, holde seg fast når man går og fiksere blikket på en fast punkt på veggen eller bakken. 

​

Når man over tid opprettholder disse strategiene, selv om den akutte årsaken til svimmelhet har blitt fikset, vil man unngå trigging av viktige reflekser. Dette vil igjen føre til dårlig rekalibrering av balansesystemet, angstfølelse ved eksponering for stimuli, anstrengt gange og overvåking av balanse og svimmelhetssymptomer.

• Akutt svimmelhet: Krystallsyke, Vestibularisnevritt, Menier’s sykdom. Disse fører ofte med kraftig ubehag, usikkerhet og redsel for tilbakefall. Dette igjen øker muligheten for opprettholdelse av de akutte strategiene og ved dette dårlig rekalibrering. 

• Stress og angst: PPPS oppstår ofte sammen med økt angst, og forskning viser at personer med høyere nivåer av angst eller stress kan være mer utsatt. Man kan også utvikle PPPS etter diverse angstlidelser, men spesielt angstlidelser der svimmelhet er en del av symptomene. 

Skader eller sykdom i balanseorganet: Skader på det indre øret eller nevrologiske systemet som styrer balanse kan føre til at hjernen overkompenserer og utvikler en hypersensitiv respons på bevegelse og visuelle stimuli.

Pasienter med PPPS opplever en rekke plagsomme symptomer som kan påvirke deres daglige liv. De mest fremtredende symptomene inkluderer: 

​

• Langvarig svimmelhet: Dette er ofte beskrevet som en vedvarende følelse av ustøhet eller svaiende bevegelse, som å være på båt eller flytebrygge. Denne kan også kjennes når pasienten står i ro.  

• Ustøhet i oppreist stilling: Forverring av symptomer i oppreist stilling og symptomene øker ofte med gange. Mindre symptomer når man sitter i ro. 

• Overfølsomhet for visuelle stimuli: Symptomene forverres ofte i miljøer med mye visuell aktivitet, som i butikker, på travle gater, eller steder med skarpt lys. Symptomene vil derfor øke mer når man er oppreist og går i disse miljøene. 

• Forverring ved bevegelse: Økte symptomer når pasienten er i bevegelse eller når det er mye bevegelse rundt.  

• Unngåelser og angst: Siden svimmelhet for veldig mange er veldig ubehagelig har man en tendens til å unngå steder, bevegelser og triggere som kan skape symptomer. Dette fører igjen til angst for svimmelheten og unngåelsesadferd for å unngå økning av symptomer. 

Symptomene kan svinge i intensitet gjennom dagen, men de er vanligvis konstant til stede. Dette kan føre til utmattelse, konsentrasjonsproblemer og følelsesmessige påkjenninger.

PPPS kan være en utfordrende tilstand å diagnostisere, fordi det ikke finnes noen spesifikk test for lidelsen. Diagnosen stilles gjennom en nøye medisinsk vurdering som utelukker andre mulige årsaker til svimmelheten, som nevrologiske sykdommer eller vestibulære forstyrrelser.

I 2016 laget Staab et.al diagnostiske kriterier for PPPS som ble inkludert i International Classification of Vestibular Disorders (ICVD).

Diagnostiske kriterier for persisterende postural-perseptuell svimmelhet. Alle må være oppfylt. 

​

1. Svimmelhet, ustøhet eller (ikke-roterende) vertigo de fleste dager i minst tre måneder: 

a. Symptomene varer i lengre perioder (timer), men kan variere i intensitet 

b. Symptomene trenger ikke å være til stede kontinuerlig gjennom hele dagen 

2. Vedvarende symptomer oppstår uten spesifikk provokasjon, men forverres av tre faktorer: 

a. Oppreist stilling 

b. Aktiv eller passiv bevegelse uten hensyn til retning eller posisjon 

c. Eksponering for bevegelige visuelle stimuli eller komplekse visuelle mønstre 

3. Tilstanden er utløst av en episode med svimmelhet, ustøhet eller balanseproblemer inkludert akutte, episodiske eller kroniske vestibulære syndromer, andre nevrologiske eller medisinske sykdommer og psykiske stressfaktorer.

a. Når utløsende årsak er akutt eller en episodisk tilstand, konsolideres symptomene etter hvert som nevnt under punkt 1 

b. Når den utløsende årsak er et kronisk syndrom, kan symptomene komme langsomt og gradvis vokse. 

4. Symptomene fører til markert ubehag og redusert funksjon 

5. Symptomene er ikke bedre forklart under en annen diagnose

Behandlingen av PPPS har som regel flere faktorer og er individuell for hver pasient. 

1. Forståelse og respekt: Det er viktig for både behandler og pasient å forstå at dette er reell lidelse og at symptomene pasienten føler er ekte symptomer. Det er også viktig med en forståelse av hva plagen er, hvorfor den har startet og evt opprettholdene faktorer.  

2. Vestibulær rehabilitering: Behandlere som er spesialisert på å trene balansenerven og hjernens evne til å håndtere sanseinntrykk kan være svært effektiv. Gjennom vestibulær rehabilitering vil man utvikle et treningsopplegg som er skreddersydd pasientens symptomer. Ved å gradvis eksponere pasienten for bevegelse og visuelle stimuli, trenes hjernen til å tilpasse seg og redusere overfølsomheten. 

3. Kognitiv atferdsterapi (CBT): Mange pasienter med PPPS opplever angst eller stress knyttet til deres svimmelhet. Kognitiv atferdsterapi kan hjelpe med å bryte mønstre av angst og endre hvordan pasienten forholder seg til svimmelhetssymptomene. Eksponeringsterapi kan også vært et viktig innslag i behandlingen, da dette vil ha en effekt på både den mentale og funksjonelle problematikken.  

4. Medikamenter: Antidepressiva som selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) eller serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) kan være til hjelp for pasienter som også har betydelig angst eller depresjon knyttet til svimmelheten. 

5. Livsstilsendringer: Stressmestringsteknikker som yoga, meditasjon og mindfullness kan ha effekt på pasienter med et høyt stressnivå og kan også være viktig i vestibulær rehabilitering. Man ser også at fysisk aktivitet og trening kan være positivt for mange.  

6. Behandle underliggende årsaker: Som typisk er langvarig BPPV eller annen vestibulær problematikk som kan behandles.

De fleste med PPPS kan oppleve bedring ved riktig behandling, men det kan ta tid. Mange opplever en gradvis reduksjon i symptomene gjennom vestibulær rehabilitering og terapi, men det er viktig med tålmodighet og støtte. Å identifisere triggere, redusere stress, og en gradvis økning med belastning av symptomer, vil ofte over tid føre til bedring og mindre plager.